Av Eriane Wennevold

Jeg har vært så heldig å få være med på jobbutveksling til Irland. Turen er helt klart en opplevelse jeg vil huske, på både godt og vondt.

Før turen begynte, var det jo to informasjonsmøter, men følte egentlig at vi hadde fått minimalt med informasjon og ble kastet litt inn i selve turen. Reisen over og møte med vertsfamilien gikk veldig bra. Vertsfamilien min, Josephine og Derek Byrne, var to mennesker jeg gikk veldig godt overens med. Og etter bare et par dager så følte jeg det som om de virkelig var familien min. De var omtenksomme, spurte alltid hvordan det gikk, lagde mat hver dag og vasket klærne mine regelmessig.

De første dagene i Irland var hovedsakelig en innføring i Irland sine tradisjoner og væremåter. Så begynte jobben etter et par dager. Mitt første problem var at det tok veldig lang tid å komme seg til jobb for min del. Omtrent to timer med tog, ventetid og buss. Og gjorde at jeg måtte stå opp 5.30 for å rekke jobben kl 8.00, men verste var egentlig at jeg ikke kom hjem før ved 19 tiden på kvelden. Og det er ganske drøyt når man verken får betalt for å jobbe der og man da er så sliten av reiseveien at man ikke orker å gjøre noe på kvelden. Jeg fikk heldigvis ordna med å komme inn en time senere etter hvert og i min tredje uke var det noen som kunne gi meg skyss til nærmeste togstasjon(og da tok det bare 30 minutter hjem).

Jeg hadde ikke så store forventninger nå jeg møtte opp i Marlay Park første dagen. Etter som jeg fikk jobba der noen dager og ble litt innført i deres rutiner viste det seg fort at de kun drev med vedlikehold og skjøtsel av park/hage. Arbeidsoppgave jeg typisk ble satt til var luking, kantklipping av gress rundt bed (for hånd) og fylte potter med jord. Det drev jeg med i litt over to uker. Da snakka jeg med en av koordinatorene i Irland og spurte om det var meningen at jeg kun skulle drive med grønt (siden jeg hadde søkt om å drive med steinarbeider også). Jeg fikk beskjed om at nei, det var det ikke og det skulle de gjøre noe med. Beklageligvis hørte jeg aldri noe mer fra dem, og jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over dette. Mye av det positive med å være i hagen jeg var, var at jeg fikk øvd på en del latinske navn og lærte meg en del nye planter, og spesielt at jeg fikk se planter som jeg har aldri har hørt om før. Jeg fikk også veldig god kontakt med mange av de andre studentene som jobbet der som jobbutplassering fra skole. Det var opptil 10 studenter fra skoler der av ganger så det var mye mennesker å forholde seg til. Ellers så siste uka fikk jeg litt mer varierte arbeidsoppgaver og drev med bl.a. rydding av skogholt og elveleie for stokker og kvist. Jeg planta Ask (Fraxinus excelsior), Amerikahagtorn (Crataegus intricata) og Osp (Populus tremula) i et plantefelt. Jeg fikk også sprøyte med roundup på noen områder og en dag tok jeg ned noen gamle gjerder for at barn ikke skulle skade seg på skarpe ståltråd biter (dette var på en lekeplass).

Fritiden var jo helt klart noe av det morsomste med turen. Jeg har besøkt Irland før så jeg hadde allerede sett de mest typiske severdighetene og brukte da tiden til å se de litt mer Irske minnesmerkene og steder hvor lokalbefolkningen liker å være. Alt fra ett gammelt kapell fra 1200 tallet, botanisk hage, Malahide Castle og til den lokale puben der vi bodde. Og som mange vet så er jo Irlands kjent for både pub og barer. Og det ble jo helt klart noe av det også. Vi åtte fra Norge som dro over møttes ofte på den lokale baren i ukedagene for å prate sammen og spørre hvordan ting gikk ellers. Og i helgene dro vi gjerne til Dublin, Dun Laoghaire eller Bray for å finne en pub eller nattklubb. Til tross for at vi var veldige ulike personlighetsmessig så trivdes vi veldig godt sammen. Og vi gjorde det beste ut av alt og hadde det kjempe gøy sammen!

Turen var en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Selv om jeg kanskje ikke lærte all verden med nye ting i jobben, så fikk jeg fortsatt se hva de gjorde og til hvilken standard de gjorde det. Og jeg ser også på jobben hjemme i Norge i et litt annet lys.

Jeg er veldig takknemlig for muligheten jeg fikk ved å reise over og tar alle erfaringene jeg fikk, med meg videre. Takker SOA, Vestfolk fylkeskommune og Da Vinci programmet som alle hjalp til med å få meg sendt over.

Jeg kommer helt klart til å besøke Irland igjen, og ser fram til å møte vertsfamilien min og vennene mine på jobben.